Næringsmentor fra næringslivet skal stimulere til kontakt mellom akademia og næringslivet. Stillingene finansieres for ett år. I etterkant kan universitetet forlenge ansettelsen ved å finansiere stillingen selv.

- FORREGION Arktis bidrar til at vi i akademia kan samarbeide med næringslivet, og at vi får en sterkere lokal tilknytning til det som skjer rundt oss.

Dette sier Yngve Birkelund, som er instituttleder ved Ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved UiT.

I 2016 fikk Birkelund midler fra FORREGION Arktis til å opprette en Næringsmentor-stilling fra næringslivet på sitt eget institutt.

- Vi så etter en kandidat som kunne undervise i fag og samtidig gi våre studenter noen praktiske perspektiv på forretning og næringsliv. Dette fant vi i Østen Mortvedt, forteller Birkelund.

Stillingen ble finansiert av FORREGION Arktis det første året. IIS så stor nytteverdi i prosjektet, og ønsket derfor å videreføre stillingen over egne midler etter endt finansering fra FORREGION Arktis.

- For meg er dette et signal om at FORREGION Arktis som virkemiddel gir positiv effekt for kontakten mellom næringsliv og akademia, sier Birkelund.

Mortvedt var mange år i sjøtjeneste i Marinen og Kystvakten, før han meldte overgang til næringslivet for å jobbe innen drift av offshore service fartøy. I dag er han blant annet styreleder i Arktisk Maritim Klynge (AMK) og Adm. dir i Northshore AS. Gjennom årene i sjøtjeneste og i næringslivet etablerte Mortvedt et bredt kontaktnettverk. Ikke bare innen forretninger, men også til utdanning og akademia.

På instituttet summer det i gangene. Studentene sitter i grupper og løser oppgaver.

- Jeg ble imponert når jeg leste en del av bachelor-oppgavene som studentene leverte. Det er åpenbart at mange har gravet dypt inn i problemstillinger som vi bare rekker å skrape i overflaten på under forelesningene, sier Mortvedt.

Birkelund følger opp Mortvedts observasjon, og føyer til at de aktivt jobber med å skape morgendagens løsninger innen skipsfart og navigasjon.

- Ved å arbeide tett med næringslivet får vi mulighet til å jobbe tett med idedugnader om forskningsprosjekter og inn mot medlemsbedriftene i AMK. Sammen med ingeniørstudentene og de vitenskapelige ansatte leter vi etter fremtidige måter å navigere på. Blant annet med autonome skip, forklarer Birkelund.

Vi går inn i simulatoravdelingen i det nye teknologibygget på UiT. Der står det en fullskala skipsbro spekket med instrumenter og ny teknologi. Skipsbroen er som på en moderne båt, med 360 graders utsyn. Eneste forskjellen er at vi ser rett inn i et lerret, og ikke havet.

- Vi har hatt mange erfarne navigatører ombord i vår simulator, og alle sier at det er den mest naturtro simulatoren de har satt sine sjøben i. I tillegg til teknologien ombord står simulatoren på hydrauliske ben, og når lerretet viser at det bølger ute - ja da svaier det godt her inne også, smiler Birkelund.

Det er ikke bare i simulatoren studentene får testet egenskapene sine. Gjennom kontakten med næringslivet får de muligheten til å prøve seg på reelle prosjekter også. Fire studenter ved instituttet skrev i 2015 en bacheloroppgave med en analyse om mulighetene til å ta en rigg gjennom Rystraumen. En strategisk viktig passasje for rigger som skal ankres opp ved anlegg nær Tromsø. Teorien ble omsatt i praksis når oljeriggen Songa Enabler ble tauet gjennom Rystraumen januar 2017.

- Dette prosjektet ble til fordi instituttet og næringslivet snakker sammen og kjenner til mange av hverandres prosjekter. Slik kan kompetanse og ideer kobles med prosjekter. En vinn-vinn situasjon for alle parter. Prosjektet med passasjen gjennom Rystraumen er samtidig et flott eksempel på hvordan en reell problemstilling blir løst i praksis, sier Mortvedt.

Teknologibygget på UiT får snart en ny nabo. På nedsiden skal det som blir Tromsøs største videregående skole bygges. Ishavsbyen Videregående Skole er en sammenslåing av Tromsø Maritime skole og Breivika videregående skole.

- Vi utveksler kompeanse med maritim utdanning på videregående nivå, og når vi etterhvert blir naboer blir det enda mer aktuelt å dele på utstyr også, sier Birkelund.

Fremtidens ingeniører i nautikk samt sikkerhet og miljø seiler i trygg sjø framover. Med UiT og Ishavsbyen videregående skole på lag med næringslivet blir Breivika et nav for maritim utdanning i nord.

Da Heming Rustad Hansen (31) var student ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, skrev han masteroppgave om enzymatisk hydrolyse i samarbeid med Marealis AS. Det innledende samarbeidet skulle senere gi Hansen en ledende jobb i samme bedrift.

- Det begynte med at jeg så etter en case jeg kunne skrive om i min masteroppgave ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Til casen trengte jeg både en bedrift og en relevant problemstilling. Jeg hadde ikke kjennskap til Marealis eller FORREGION Arktis på dette tidspunktet. I planleggingen av masteroppgaven min snakket jeg med dekan ved fakultetet, og fikk tips om at FORREGION Arktis var et spennende program som kunne passe min master, forteller Hansen.

Dette ble starten på et langt og fruktbart samarbeid mellom masterstudenten og Marealis.

Marealis er et datterselskap av Stella Polaris i Kårvikhamn utenfor Finnsnes. Stella Polaris er blant de ledende produsentene av pillede kaldtvannsreker i verden. Årlig biprodukt fra denne produksjonen er 6.000 tonn rekeskall. Studier har bevist at proteiner fra rekeskallet har en blodtrykksdempende effekt. Dette ønsket Stella Polaris å kommersialisere, og etablerte Marealis for å utvikle et produkt som kunne tas ut i markedet. I denne fasen samarbeidet Marealis med flere kompetansemiljøer, blant annet NOFIMA og UiT.

Marealis benyttet offentlige støtteordninger for å støtte FoU i egen virksomhet. Blant annet forprosjekt i bedrift og personmobilitet gjennom FORREGION Arktis. Det var gjennom personmobilitetsprogrammet Heming Rustad Hansen kom i kontakt med Marealis.

- Da jeg var masterstudent var Marealis i en tidlig fase. De trengte arbeidskraft, og så etter motiverte studenter som kunne utføre en del av oppgavene. Jaran Rauø, daglig leder ved Marealis, var i kontakt med fakultetsledelsen for å rekruttere studenter, og det var slik jeg kom i kontakt med Marealis første gangen, forteller Hansen.

Hansen ble koblet sammen med Marealis i en fase da selskapet forsket på ulike prosesser for å framstille peptider med blodtrykksdempende effekt i konsentrerte mengder, bil bruk i kosttilskudd. Selskapet var opptatt av å forbedre kvaliteten på produktet i første omgang. Hansens master gikk derfor ut på å optimalisere enzymatisk hydrolyse av biproduktet (skall- og hodefraksjoner) fra kaldtvannsreker.

- Det første jeg gjorde var å snakke med Jaran om forventninger og krav, dvs. hva de forventet av samarbeidet, og hva universitetet krevde i forhold til graden. I tillegg avklarte vi detaljer rundt bidrag om labmateriell. Da dette var gjort  kunne jeg starte med forskningen i laboratoriet og skrive masteroppgaven, forteller Hansen.

På laboratoriet, med støtte fra Marealis, forsket Hansen på kvaliteten av produktet. Etter at han fikk jobben som produksjonssjef har han jobbet videre med å effektivisere og optimalisere produksjonsprosessen. Mye av dette arbeidet foregår i kontrollerte omgivelser i laboratorium med små volum.

- Vi visste at denne forskningen ville gi oss indikasjoner, i beste fall. Det er svært stor forskjell på å gjøre forsøk i et laboratorium versus fullskala industriproduksjon. Men ett sted må man begynne for å komme nærmere den optimale produksjonsprosessen, forklarer Hansen.

Etter flere år med forskning og utvikling kunne Marealis endelig patentere en metode for å utvinne høykonsentrerte proteiner fra rekeskall i fullskala miljø på fabrikk. Teknologien er satt i drift med hjelp av Biotep, der Marealis har testet utvikling av et produkt i full skala. Erfaringene kan brukes dersom selskapet beslutter å bygge en egen produksjonsfabrikk i tilknytning til Stella Polaris rekefabrikk på Kårvikhamn.

I mellomtiden fortsetter Heming Rustad Hansen det nitidige arbeidet med å perfeksjonere produksjonsprosessen bak kosttilskuddet med blodtrykksdempende virkning, for å effektivisere og bedre lønnsomheten. Allerede i 2017 skal produktet introduseres til markedet i USA, der en tredjedel av den voksne befolkningen har prehypertensjon, som er stadiet før forhøyet blodtrykk.

RELEVANTE VIRKEMIDLER

Personmobilitet

RELEVANTE LINKER

• Marealis
• Biotep
• Nofima
• UiT, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi